Variasjon i biomarkører og blodprøvesvar: dette bør du vite
Publisert 26. oktober 2025
Naturlig variasjon kan gi utslag på dine blodprøvesvar, uten at det betyr at det nødvendigvis har skjedd en helseendring. Denne artikkelen forklarer forskjellen på biologisk variasjon, naturlig variasjon, og totalvariasjon, og hva det betyr for hvordan du bør tolke dine blodprøvesvar.
Når blodprøvesvar analyseres, kan det være variasjoner mellom målingen av en biomarkør fra en blodprøve til en annen, uten at det nødvendigvis betyr at det har skjedd en reell endring i din helsetilstand i tiden mellom prøvene. Denne variasjonen kan deles opp i to ulike typer, som kalles biologisk variasjon og analytisk variasjon, som til sammen utgjør det som kalles totalvariasjon.
For å forstå hvordan blodprøvesvar bør leses og tolkes, er det viktig å forstå disse variasjonstypene. Denne artikkelen forklarer det enkelt og greit.
Biologisk variasjon: vanlige svingninger over tid
Biologisk variasjon refererer til naturlige svingninger i biomarkørnivåer, både mellom personer og hos samme person over tid. Forskjeller mellom personer skyldes ofte genetikk og livsstil, mens variasjon hos samme person kan skyldes døgnvariasjon, kosthold eller fysisk aktivitet.
Vi må ta høyde for biologisk variasjon for å avgjøre om en endring i prøveresultatet fra en prøve til den neste er et tegn på en reell helseendring, eller bare en naturlig svingning.
Bildet under viser et fiktivt eksempel på biologisk variasjon i kolesterolnivåer hos en person over tid. For denne personen ser vi at denne biomarkøren svinger naturlig fra cirka 4.9 mmol/L til cirka 5.5 mmol/L i den målte tidsperioden. Enhver endring av målt kolestol for denne personen som faller innenfor dette intervallet, vil derfor enten kunne være et tegn på en reell helseendring, eller bare tilfeldigheter på grunn av vedkommendes biologiske variasjon. For slike målinger er det derfor ofte vanskelig å trekke tydelige konklusjoner om hvorvidt det har skjedd en reell helseendring eller ikke.
Analytisk variasjon: et resultat av laboratoriets utstyr eller målemetoder
Den andre typen variasjon man ser i blodprøvesvar, er såkalt analytisk variasjon. Dette oppstår i laboratoriet, og skyldes små forskjeller i utstyr eller målemetoder fra en blodprøve til en annen. Laboratoriene jobber med å holde denne variasjonen lav for å sikre at målingene er presise, slik at prøveresultater kan sammenlignes pålitelig over tid, men noe variasjon må man likevel regne med likevel.
Bildet under viser den analytiske variasjonen i kolesterolmålingene til den samme personen som vi så resultater fra i forrige bilde. I dette tilfellet er kolesterolnivået 5.2mmol/L, men analytisk variasjon gir verdier mellom omtrent 5.10 og 5.30 mmol/L. Vi ser at grafen ser helt annerledes ut enn i det forrige bildet. Den analytiske variasjonen mellom ulike prøvesvar svinger mye raskere opp og ned, og ser mer tilfeldig ut enn den biologiske variasjonen. Det er å forvente, fordi den analytiske variasjonen nettopp er tilfeldig, og ikke følger noe mønster, mens biologisk variasjon ofte vil følge et gjentakende mønster med predikerbare økninger og fall for eksempel gjennom dagen.
Totalvariasjon: summen av biologisk og analytisk variasjon
Totalvariasjon er summen av biologisk og analytisk variasjon, og gir et mål på hvor mye en biomarkør kan variere mellom prøver uten at det nødvendigvis betyr at det har vært en reell endring i helsetilstanden i tiden mellom prøvene ble tatt.
Små forskjeller i prøveresultater er helt normalt, og i de aller fleste tilfeller vil dette bare være et resultat av helt naturlig variasjon. Etter hver blodprøve vil legen gjøre en vurdering av dine blodprøvesvar, og vurdere om blodprøven krever videre oppfølging eller ikke.
