Selen – antioksidant og stoffskifte
Publisert 11. februar 2026
Selen er et essensielt spormineral som støtter antioksidantforsvaret og stoffskiftefunksjonen.
Hva er selen?
Selen er et essensielt spormineral som inngår i selenoproteiner – enzymer med viktige funksjoner i antioksidantforsvar (glutationperoksidase), stoffskifte (deiodinaser som omdanner T4 til T3) og immunfunksjon.
Skandinavisk jord er relativt selenfattig, noe som gjør at nordmenn historisk har hatt lavere seleninntak enn mange andre populasjoner.
Hva sier forskningen?
Stoffskifte og tyreoidea
Selen er nødvendig for omdanning av T4 til T3. En metaanalyse (Wichman et al., Thyroid 2016) fant at selentilskudd (200 µg/dag) reduserte TPO-antistoffer ved Hashimotos tyreoiditt – men klinisk betydning er omdiskutert.
Antioksidantforsvar
Selenoproteiner som glutationperoksidase beskytter celler mot oksidativt stress. Tilstrekkelig seleninntak er assosiert med lavere betennelsesmarkører i observasjonsstudier.
Kreftforebygging
Tidligere observasjonsstudier antydet en sammenheng mellom seleninntak og redusert kreftrisiko. SELECT-studien (Lippman et al., JAMA 2009) fant imidlertid ingen effekt av selentilskudd (200 µg/dag) på prostatakreftrisiko hos menn med normal selenstatus. Evidensen for kreftforebygging er etter dette blitt vurdert som svak.
Dosering
- Anbefalt daglig inntak: 55–70 µg
- Terapeutisk dose (ved mangel): opptil 200 µg daglig
- Øvre grense: 400 µg daglig – overdosering kan gi selenose (hårtap, negledystrofi, magebesvær)
- Gode kilder: paranøtter (1–2 stk daglig gir ca. 50–100 µg), fisk, egg
Sikkerhet
Selen har smal terapeutisk bredde – forskjellen mellom gunstig og skadelig dose er relativt liten. Unngå langvarig inntak over 200 µg uten medisinsk veiledning. Arne vurderer alltid individuelle behov.
Kilder
- Wichman J et al. Selenium supplementation significantly reduces thyroid autoantibodies: a systematic review and meta-analysis. Thyroid. 2016;26(12):1681-1692.
- Lippman SM et al. Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer. JAMA. 2009;301(1):39-51.
