Vitamin K2 – for bein og blodårer
Publisert 11. februar 2026
Vitamin K2 hjelper kroppen med å dirigere kalsium dit det hører hjemme – i beinvev fremfor i blodårevegger.
Hva er vitamin K2?
Vitamin K2 (menakinon) er en fettløselig vitaminform som aktiverer proteiner involvert i kalsiummetabolisme. De to viktigste underformene er MK-4 (kortvirende, finnes i meieriprodukter og egg) og MK-7 (langvirende, finnes i fermentert mat som natto).
K2 aktiverer osteokalsin (som bygger kalsium inn i bein) og Matrix Gla Protein (MGP, som forhindrer kalsiumavleiring i blodårer). Dette gjør K2 til et bindeledd mellom bein- og hjertehelse.
Hva sier forskningen?
Benhelse
En 3-årig RCT (Knapen et al., Osteoporosis International 2013) viste at 180 µg MK-7 daglig forbedret beinmineraltetthet og beinstyrke hos postmenopausale kvinner sammenlignet med placebo.
Japanske studier med MK-4 i høye doser (45 mg) viser reduksjon i bruddrisiko, men disse dosene er betydelig høyere enn typiske tilskudd.
Kardiovaskulær helse
Rotterdam-studien (Geleijnse et al., J Nutr 2004) fant at høyt K2-inntak fra kosten var assosiert med 50 % lavere risiko for koronar hjertesykdom og aortaforkalkning. Merk: dette er en observasjonsstudie, ikke en RCT.
Evidensen for K2 og kardiovaskulær beskyttelse er lovende men ennå ikke tilstrekkelig til å gi sterke kliniske anbefalinger.
Dosering
- MK-7: 100–200 µg daglig er den vanligste anbefalingen i tilskudd
- Bør tas med fettholdig mat for optimal absorpsjon
- Kombineres ofte med vitamin D3 da de har synergistisk effekt på kalsiummetabolisme
Sikkerhet
K2 har lav toksisitetsrisiko. Viktig unntak: personer som bruker warfarin (Marevan) må konsultere lege, da vitamin K påvirker blodfortynnende effekt. Arne tar alltid hensyn til medikamentbruk i sin vurdering.
Kilder
- Knapen MH et al. Three-year low-dose menaquinone-7 supplementation improves bone health in postmenopausal women. Osteoporos Int. 2013;24(9):2499-507.
- Geleijnse JM et al. Dietary intake of menaquinone is associated with a reduced risk of coronary heart disease. J Nutr. 2004;134(11):3100-5.


